I en verden hvor fokuset stort sett ligger på menneskelig lidelse er det viktig å stoppe opp å innse at vi er flere på den jorden som har behov for hjelp og å bli sett. Det å ta valget å skaffe seg et kjæledyr er et stort ansvar, men dessverre et ansvar som mange tar lett på, som resulterer i at spesielt hunder og katter blir etterlatt til seg selv.
Jeg tok selv et valg for over et år siden at jeg ville gjøre en forskjell gjennom å adoptere en katt, uten å vite hundreprosent hva han har vært igjennom, og hvor dypt hans røffe start i livet hadde påvirket lynnet hans. Akkurat som med mennesker så er tillitt , forståelse og tålmodighet viktig når man vil bygge en trygg relasjon og et sterkt bånd.
Obelix som min firbeinte venn heter, hadde vært ute i gatene en god stund alene , uten mat og syk, før han var heldig å bli funnet av en tilfeldig dame som leverte han inn til dyrenes hus i håp om å få et nytt hjem og helsen sin på stell igjen. Da jeg fikk han var han sterkt preget med mye angst, frustrasjon og svært redd for mennesker. Han hyperventlerte og pustet uregelmessig så stresset var han, at de første 2 ukene bodde han mer eller mindre under senga mi , var kun på do og tok til seg mat når jeg sov. Bestemte meg for å tileigne meg mest mulig kunnskap rundt hvordan man skaper tillitt med dyr som har vært utsatt for mye stress, det virket helt ærlig litt håpløst i begynnelsen da han ble redd og svært aggressiv til tider bare man nærmet seg der han var. Sakte men sikkert begynnte han å ta små skritt i riktig retning til å tillate oss å leke med han under senga og tørre så vidt å komme litt ut fra gjemmestedet sitt. Alle små skritt i riktig retning ble en seier og små tegn på mer trygghet. Ingenting kom lett. Jeg kunne fint bruke over en time bare på å ligge ved senga å prøve å få han til å leke eller komme litt nærmere for å skape positive opplevelser med menneskelig interasksjon, og å få han ut av hulen sin under senga. Fikk han etter flere uker ut derfra av og til, men han søkte forsatt etter steder å gjemme seg, som under sofaen hvor han slo leir, mange ville sett det som et nederlag, men i det minste hadde hatt tatt et steg nærmere fri sosialisering i mine øyne. Han turte i kortere perioder å komme ut å spise foran andre ,men var forsatt svært sky og kunne bli aggressiv hvis du kom for nære sonen hans, mye begynte falle på plass for han da vi begynte å leke sammen på åpne flater. Han laget seg en liten borg under spisebordet og begynte å sove i sofaen hvor jeg pleide å være, glemmer aldri første gang han lot meg sitte ved siden av han i sofaen. Etter det begynte ting å gå slag i slag ,men forsatt utenkelig at han ville utvikle seg dit han har kommet i dag på dette tidspunktet.
Midt inni prosessen var jeg usikker på om han noen gang kom til å bli en katt man kunne løfte og kose, eller om han rett og slett bare ville bli som en statue som flyttet seg rundt i leiligheten på jakt etter et trygt sted i skyggen. Ikke misforstå, han var søt å se på fra dag en, men var uten tvil en vill katt en god stund frem i tid fra jeg hentet han. Var nesten på nippet til å levere han tilbake da katten vi ble forespeilet ble solgt inn som en katt som hadde vært rundt mennesker og hadde over gjennomsnittlig trygghet i seg, det ble litt av en overraskelse da sannheten var at han var livredd mennesker. Han var det man kaller en wallflower cat på engelsk. det vil si en katt som gjør alt for at du ikke skal legge merke til at han er der , gjemmer seg helst under sengen, sofaen, i skap og andre steder hvor de kan presse seg inn. Jeg er en relativt sta person så bestemte meg for å nekte å gi han opp , mye pågrunn av at jeg selv er adoptert og vet godt hvilke utfordringer som kan møte deg som ikke er så ulikt fra hvordan det spiller inn på dyr sin psyke rundt trygghet , seperasjonsangst og andre elementer som kan være bieffekt av en utrygg start i livet. Som sagt tidligere, så begynte han å ta små steg og knuse nye barierer hver uke etter de 14 første dagene, så et håp var tent. øyeblikk som da vi endelig tilbrakte en hel kveld sammen i sofaen ved tven , første gang jeg fikk lov å løfte han og gi han et lite kyss på hodet var sterke tegn på at ting var i ferd med å snu, og en oppgradering fra wallflower til lapcat var endelig et mulig utfall i denne lille historien. Etter 10 uker med inne trening var en av de viktigste dagene kommet , Obelix skulle endelig få ha grass og jord under potene sine igjen , han luktet nervøst rundt på biler, husvegger og trær. Dette herlige øyeblikket ble fort byttet ut med frykt, da han ble borte i over et døgn, dro ut på natta og fant han , etter den dagen har vi vært sammen nesten hver dag i et år , med untak av engang til hvor han dro på et eventyr ,men heldigvis kom tilbake igjen, og en liten tur til dyrlegen hvor han fikk kortison for en mulig lungebetennelse.
Det faktumet at jeg i dag kan løfte han , sove med han , nusse han og leke villt med han er et sterkt bevis på hvor viktig det å bygge en relasjon over tid som har en sterk grunnmur gjennom tillitt er. Han er i super god form og blitt enormt god på clicker trening , og der av lært seg mange kule triks, noe som også ble en viktig brikke rundt det å bygge et vennskap. Det og adoptere en firbeint venn har uten tvil vært en bergodalbane av opplevelser, men ved å vise kjærlighet og gi han trygghet har han virkelig gitt tillitt tilbake, og utviklet seg til å bli en svært spesiel katt med en herlig personlighet. Det er vanskelig å se for seg et liv uten han. At vi begge to er adoptert har bringt oss nærmere hverandre, det er på en eller annen rar måte en felles fortåelse der selv om vi ikke snakker samme språk. Han er en katt, men har en unik sjel som kommer sterkere og sterkere frem for hver dag.
Hvis du vurderer å adoptere en katt eller hund, så vit at det kan bli en av dine beste avgjørelser. Gjør ord til handling og redd et firbeint liv.
Følg gjerne Obelix videre gjennom sine 9 liv på @Obelixthecat på Instagram. Der ligger det masse kreative videoer som speiler tiden jeg har hatt han , og fremgangen hans.
En av mine inspirasjoner til å få en forståelse for dyre psykologi er Jackson Galaxy som lever og ånder for katter . Legger ved et par videoer under som forhåpentligvis kan være en inspirasjon for flere. Han er også å finne på instagram, youtube og egen nettside.
anbefaler dyrenes hus hvis noen vurderer å adoptere hund eller katt. De har egen nettside og er også aktive på instagram.
