Idrettens kraft kan for de som blir oppslukt av den i tidlig alder, beskrives som altoppslukende.Idretten er for mange et sted hvor de former jeget sitt. Altså sitt indre og ytre liv. Den sosiale kalibreringen du utvikler gjennom å jobbe som et lag i lagidrett ,eller gjennom å drive med selvstendig idrett med et trenerapparat rundt deg er uvurderlig. Sammen med utviklingen av egenskaper som er overførbare til en hvilken som helst kontekst i livet, hvor en form for utvikling er avgjørende.

Disiplinen og motivasjonsrusen du får gjennom å jobbe for noe over tid ,for så å lykkes i øyeblikket er en følelse som få ting kan erstatte. Å være i flyt sonen er en herlig følelse.Som vil si at alt fungerer, og utviklingen din er konstant. Dette er elementer som en hver person som har drevet med idrett higer etter videre gjennom livet. Dette sementerer virkelig hvor sterk kraft idretten innehar i sin reneste form.

Baksiden ved dette er selvsagt det å ikke klare å omstille seg hvis man opplever alvorlig/ langvarig skade, eller av en eller annen personlig grunn må ta avskjed med idretten. En fase som den enkelte håndterer svært ulikt, og som kan oppleves svært forvirrende for mange.

 Dette kan helt klart motvirkes gjennom å ha andre arenaer å hevde seg på i tillegg til idretten sin . Dette spesifikke Problemet var muligens større før da kravene om å måtte ta en utdanning ved siden av sin spesifikke idrett var et fraværende krav. Men som i dag er en proritet i de fleste topp klubber eller forbund innen akademi systemene deres. 

Det mentale aspektet av å måtte gi opp sin idrett er også en viktig markør i denne diskusjonen og konteksten, da opp mot 40 prosent melder å oppleve mentale utfordringer etter å måtte ta det tøffe valget om å gi opp det som har fulgt de gjennom livet siden 6-7års alderen. Som for mange har vært bærebjelken gjennom identitets fasen i livet. For en andel blir tomrommet for stort  etter endt karriere,dette har ført til depresjon , rus problemer eller andre former for negativ sosial adferd for en markant andel, i følge  statistikken innen idrett i Norge. Noe som etter mitt perspektiv kun er et tegn på hvor ekstrem idrett/topp idrett er, og hvor avgjørende sammensatte oppfølgings rammer innen både bredde og toppidrett er. Ting må tas ved roten hvis man skal se en positiv endring fra bredde til toppidretts nivå.

Så hvordan er dette relevant for en gjennomsnittlig person, og hva kan de hente ut av dette kan du spørre deg om med klarhet i at kun noen få prosent av befolkningen vil noen gang nå topp nivå eller semi nivå i en idrett. Jo relevansen ligger i identitets kurven som alle mennesker må igjennom gjennom sine formative år ,og inn mot voksen alder. viktigheten av å ha flere interesser og arenaer å lykkes innenfor er avgjørende for å finne sin plass og unngå fallgruver. Med det mener jeg ikke at man skal unngå å legge for mye tid ned i kun en ting, da det helt klart også kan få et positivt utfall, og i mange tilfeller er avgjørende for å nå et visst nivå,men evnen til å ha flere tanker enn kun en i hodet samtidig.Er avgjørende etter min mening for utvikle et sunt langsiktig forhold til egen identiet. Kombinert med et rasjonelt og realistisk blikk på seg selv og omverden. Rett og slett være omstillingsdyktig. Noe som virker å være noe mange unge i dag opplever vanskelig i dagens samfunn, da de fleste virker å kun sammenligne seg med topp prosenten innen alle fagfelt, noe som er et resultat av det skjeve virkelighets bilde forumene som de aller fleste unge i dag danner sitt selvbilde gjennom, som Instagram og tiktok. 

Hvis man kun tenker ut i fra et breddeidretts perspektiv så vil jeg helt klart si at idretten er blant noen av de beste stedene hvor du kan utvikle en sunn identitets forståelse.Disiplin, lagånd , stress håndtering, en forståelse av seier og tap og verdien av å legge ned arbeid over tid for å oppnå noe. Disse er alle kvaliteter som jeg personlig har hentet ut av min tid som aktiv idrettsmann.  At dagens og fremtidige generasjoner også kan ha nytte av dette er udiskutabelt, og en sak jeg virkelig er villig til å jobbe for gjennom positiv veiledning. Og med et fokus rundt å skape seg et allsidig liv rundt idretten sin.

For min egen del  er jeg også den første til å innrømme at det var utfordrende å finne noe som fylte tomrommet etter fotballen som var min hoved sport tidligere. Dette har helt klart hatt sine negative sider og utfall tidligere,men har de siste 10årene funnet nye idretter som har gitt meg mestrings følelse og flytsone opplevelser som har bidratt til at jeg i en alder av 35år trener på et høyt nivå innen calisthenics og vekløfting.  

Idretten sin kraft i form av sunne verdier og arbeidsmoral er noe jeg har med meg resten av livet, og mest sannsynlig vil høste frukter fra i lang tid fremover. Da fysisk og mental helse er noe av det viktigste vi mennesker kan prioritere for å få et fullverdig liv, på det personlige plan og i en eventuell jobb kontekst. 

mitt håp for fremtiden er at markante aktører som NFF , olympia toppen, NIH og idretts bransjen generelt. Virkelig aktivt jobber enda hardere med å følge opp unge utøvere , skape formuer hvor de kan henvende seg .Og at de evner å ansatte unge mennesker som kan hjelpe å sette fokus på dette temaet, og andre temaer som seksuelt misbruk innen idretten, rasisme og sosial ekskludering.

Legger ved et par artikler som har informativ verdig rundt idretts identitet og doktorgrads avhandlinger som forklarer disse temaene enda dypere for de som er interessert i å få en full forståelse. Har selv lest alt stoffet jeg legger ut, så det er kvalitets sjekket. og kildehenvisninger er listet i samtlige av linkene. Anbefaler også å ta dere tid til å se youtube klippet fra en ung utøver sitt perspektiv rundt idrett og identitet, i en svært viktig ted talk som tar opp mange viktige perspektiver rundt det å være menneske ,og ikke bare utøver. Det varer kun 12minutter.

Ungdom og idrett i Norge

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/68736/1/St-rdalAaseUiO.pdf

Ingen leser forskningsrapporter!

https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/bitstream/handle/11250/2357433/MossLP%202015v.pdf?sequence=3&isAllowed=y

https://psykologisk.no/2021/08/livet-etter-toppidretten-noen-ubehagelige-sannheter/

 

 

Følg meg og min videre idrettsreise på @Solano_jd87  @Solano.fitness
@Solano.fitness
@Solano.fitness  @Solano_jd87

 

 

Et svært interessant foredrag rundt opplevelsen av å miste seg selv og identiteten sin som har vært bundet opp mot idretten.

 

 

Adopsjon er et ord som bringer opp en mengde assosiasjoner når man hører ordet,mens for noen som har et personlig forhold til ordet, får det hodet, kroppen og følelsene til å saumfare uttalige følelser i lysets hastighet. Vi har alle en historie,men vi kan totalt forskjellige utgangspunkt. 

Det er dette som gjør det så mye mer komplekst enn den generelle oppfatningen rundt hva det vil si å være adoptert, utfallene har en bred variasjon akkurat som for alle andre barn,men at adopterte generelt har en tøffere start enn et generelt norsk barn er en underdrivelse. Faktumet at adopterte barn er markant representert innen psykiatri, kriminal og rus statistikk ,er noe som igjen er et resultat av lav kompetanse i Norge rundt tilknyttnings problematikk, samt det faktumet at erfarings statistikken viser at oppfølging av adopterte og adoptiv foreldre enten har vært totalt fraværende,kompetanse løs eller formet av flaks ved å ha vært heldig å komme i kontakt med ekspertise ved sitt lokale bup  eller helse tjeneste tilbud.i følge rapporten FHI har produsert om adopsjon i 2021. 

( har lagt en lenke til rapporten som kan lastes ned i PDF, svært interessant lesning. oppfordrer de som vil ha tallbasert fakta rundt temaet som er gjort gjennom grundig research og intervjuer av et representativt antall adoptiv familier i Norge, til å ta et dyp dykk i rapporten.

Det faktumet at det er først i 2021 at det har blitt opprettet et Kompetanse senter for adopterte og adoptiv foreldre i Norge, som er et prosjekt som kun har blitt en realitet gjennom at adopterte selv har jobbet hardt for å få det igjennom og i gang. Et tilbud som dette burde strengt tatt vært opprettet tilbake i 1969 da utenlands adopsjon til Norge ble innført, skal man tolke PAS, post adoption services sitt internasjonale reglement og statistikk .som er svært tydelige på hvor viktig en grundig oppfølging av adopterte og deres foreldre er for å hindre eller behandle negativ utvikling hos barnet som traumer, tilknyttingsproblematikk , andre former for psykiske utfordringer og fysiske plager

Burde man virkelig stille spørsmål rundt statelig håndtering og ansvarsfraskrivelse.Det er utrolig bra at det har blitt opprettet komptanse senter, og igangsatt et sterkere fokus rundt etterspørselen og nødvendigheten av kompetanse. Men til de generasjonene som kom hit på 60,70,80, 90 og tidlig 2000 tallet er det svært beklagelig at ikke den norske stat har tatt oppfordringen fra PAS på alvor. Spesielt med tanke på omfanget av tid man har sittet på statistikken over adoptivbarn sin representasjon innenfor psykatri, rus og kriminalitet.

Kompetanse , forståelse innen helsetjenesten for utfordringen som kan oppstå før adopsjon etter eller under oppvekst, obligatorisk innføring av spesifikk kompetanse på adopsjonsfeltet innen helsevesenet, psykologi profesjons utdanningen og i Skole systemet virker å være nøkkelfeltene som må jobbes med fremover. Etter å ha tolket og lest samtlige rapporter som er gjort siden tidlig 2000 tallet. Virker dette å være de områdene som peker seg ut. Som sagt tidligere FHI rapporten som ble gjort i 2021 konkluderer og spesifiserer gjennomgående disse feltene som hovedfelt ,som må jobbes med for å få ned den negative statistikken. Hvor adoptivbarn er representert i overtall.

Et annet  element som kan bidra i så måte. Er en bredere generell forståelse av adopsjon og hvordan det oppleves å være adoptert, da det å være adoptert kan oppleves svært ulikt. Noen opplever å få det svært fint og tenker svært lite på sin bakgrunn, noen har et stabilt liv,men sliter med mørke tanker og traumer det er deres virkelighet ,og noen adoptiv barn opplever videre misbruk enten seksuelt, fysisk eller psykisk i sitt nye hjem .Ved å komme til mennesker som ikke burde ha blitt godkjent som adoptiv foreldre. Noen barn opplever også rasisme gjennom oppveksten og i voksen alder. Alle disse senarioene er noen sin virkelighet. 

 Et annet aspekt er ulovlige adopsjoner som er blitt gjennomført, noe som belyses i dokumentaren whitelies som er en kritikk til adopsjons industrien. Anbefaler alle å se denne sterke dokumentaren. Da den bringer inn et viktig perspektiv rundt adopsjon sin historie, men som sagt på ingen måte er dette alle sin virkelighet,men like fullt noen sin, og fortjener i den forstand å få en stemme når adopsjon blir diskutert som tema.

 At fokuset har tradisjonelt vært fokusert rundt solskinns historiene, noe som  ikke gir et nyansert bilde av virkeligheten. Forsterker viktigheten av fokuset rundt at alles virkelighet må få sin stemme i helhets bilde.  Dette vil føre til videre opprettelse av et hjelpeapparat. Som på lik linje med fosterbarn og andre norske barn vil gi den samme nødvendige oppfølgingen gjennom livet. 

Legger ved noen linker som kan hjelpe å gi en bredere forståelse av hvordan man kan løse store deler av problematikken som er svært relevant for adoptivbarn og barn generelt med forskjellige utfordringer, gjennom TBRI tilnærmingen (Trust based relational intervention), presentert av Dr. Karyn Purvis. Dette er forståelse og kompetanse som burde være obligatorisk for alle som adopterer,jobber med barn eller har barn selv.  

Kilder og anbefalinger: https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1986-02-28-8

                                    https://www.fhi.no/publ/2021/bedre-fore-var-og-etter-snar.-utvelgelse-og-oppfolging-av-adoptivfamilier/

                                    https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/adopsjoner

                                    https://www.adoptionscentrum.se/en/pas2/

                                   https://www.nettavisen.no/livsstil/adopsjon-det-er-viktig-a-huske-pa-at-adopsjon-er-en-storre-forandring-for-barnet-enn-for-foreldrene/s/12-95-3423315606

                                   https://www.vl.no/kultur/2021/05/26/dokumentarfilm-om-utenlandsadopsjon-norge-ligger-langt-bak/     ( svært viktig dokumentar angående kritikk av adopsjons industrien.)

                                  https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/04/20/norsk-adopsjonshistorie-ma-granskes/      ( viktigheten av gransking av norsk adoptiv historie nasjonalt og internasjonalt)

                                https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2019/10/10/vi-ma-vage-a-utfordre-solskinnshistorien-om-adopsjon/    ( anbefaler virkelig denne artikkelen for dypere innsikt, sammen med samtlige av de andre linkene som jeg har delt her.

                                  

Anbefaler også filmen Hjertestarter med Kristoffer Joner som har utenlands adopsjon som tema, den er å finne gratis på NRK sine nettsider. Anbefaler også å sjekke ut Adopsjon i endring ressurssenter for adopterte og deres familier på facebook.Les gjerne boken Primal Wound for dyp forståelse av traume og tilknyttings problematikk av forfatter : Nancey Newton Verrier.

Er du av den mer Visuelle typen så i det minste ta deg tid til å se videoen under her, og mulig ta en titt på et foredrag som også ligger ute på youtube som jeg ikke får lagt ved pågrunn av rettigheter angående TBRI.