Bistand er noe de fleste i Norge har et forhold til,men skjelden innsikt i. Temaet er komplekst og har endret seg svært mye etter som tiden har gått ,og hele formatet har endret seg i tråd med formålet bak bistand sin rolle i verdens økonomien. De fleste sitt syn og bilde av bistand virker å henge igjen i We are the world epoken. Noe som forlengst er etterlatt i støvet.
Bare det å ha oversikt over de forskjellige formene for bistand ser svært annerledes ut i 2022, kontra det bildet de fleste forbinder med fagfeltet tilbake på 80-90 tallet. Med den utviklingen det har hatt fra å gå fra å være penger og midler som kun skal bidra til å minske fattigdom, til i dag å være en enorm business som er langt mer uoversiktlig,og strekker seg over et stort antall organisasjoner av forskjellige størrelser med verdensbanken i førersetet.
Det er flere aktører som viser sin misnøye med utviklingen hele systemet har tatt, og hvor uoversiktlig det har blitt å spore utviklingen, og hvor pengene egentlig ender opp. Effektivitetsskalen av dagens bistand er vell det som er hoved spørsmålet.
Riksvisjonen sin rapport som går i dybden rundt hvordan bistandssystemet er bygd opp. Hvor pengene plasseres, hvilke aktører som flytter pengene, hvilke formål de er ment å bidra til, og om effektiviteten er der den bør være. Kan ikke misforstås Regjeringen får kritikk for administrasjons kostnader, dårlig samarbeid mellom ambassadene og verdensbanken som skaper unødvendig bruk av ressurser og penger, dårligere dekning for at midlene kommer til sin fulle rett, et smalt fokus som kun viser enkelt suksess historier som ikke stemmer med tallene Norad sitter på. Regjeringen og stortinget har utelukkende kun vist de positive tallene. Dette er svært kritikkverdig. Dette gjelder i grovetrekk om Srep klima fondet og Jobs Umbrella fondet. Det har vært skiltet med gode tall,mens sannheten er en helt annen når man ser på rapporteringen til Norad rundt hele fondet sin effektivitet og pengebruk.
Ambassadene må få grundigere informasjon av verdensbanken, det har dåg vært krevende for Ambassadene å nå Verdensbanken lokalt , da deres prosedyrer virker å være å stort sett kun besvare spørsmål via sitt hovedkontor. Det skaper distanse fra stedene hvor hjelpen skal foregå, og et kommunikasjonsbrudd i forhold til å kommunisere for å kunne tilrettelegge at hjelpen og midlene brukes etter de gitte forholdene lokalt gjennom multilateral bistand.
Det ettersøkes en spesifikk strategi for hvordan utenriksdepartementet sammen med verdensbanken kan gjøre invisteringsfondene Norge bidrar i langt mer effektive og oversiktlige. Det er i deres forsvar opprettet et Trust Fond Forum som jobber aktivt med å effektivisere økonomien og tilnærmings taktikkene til samtlige fond.
Norge har også kuttet ned fra langt over 130 forskjellige fond tilbake i 2015, til å ha minsket ned til 70 fond som er aktive i 2022. Mopan (Multilateral organizations performance assessment Network) Har hatt en svært krevende jobb med å granske og plukke ut hvilke fond som ikke er verdt å satse på.
Vi får satse på at det er et resultat av en stigende kritikk, og at endringer for å minske korrupsjons mistanker og den stadfestede unødvendige pengebruken. statsråd representanten er rimelig bastant på at verdensbank avtalen er den mest økonomisk bærende avtalen som er å oppdrive der ute som Norge kan ta del i. Tvilen er der nå, og den er berettiget. Så får de gjør alt de kan for å snu trenden som denne rapporten viser svært tydelig. At de legger seg flat på et par punkter, og står for det nå er vell og fint,men det må være lov å stille spørsmål rundt hvorfor de først gjør det når de blir tatt på det. Vi må kunne forvente mer av våre statsvalgte medlemmer.
Hovedpunktet til statsråden streifer rundt riksrevisjonen sitt fokus på å putte støtte til myndigheter i landene som mottatt støtte inn i administrativ pengebruk posten. Da Statsråden er rimelig klar på at dette er penger som er høyst nødvendig for å bygge kapasitet og stødig endring over tid. Samt også et stabilt forhold til myndighetene i de respektive landene det jobbes inn mot.
Noe som er et relativt godt argument da Norge som et lite land i verdens målestokken er avhengig av å pleie internasjonale interesser,men samtidig må det kunne forventes en helt annen åpenhet rundt spesifikt hva norske midler går til inn mot neste rapportering. Dagene da Egeland rapporterte strålende resultater virker å være det bildet den generelle Nordmann har av norsk bistand sitt arbeid, noe som har blitt kritisert i ettertid da annen informasjon har kommet på bordet rundt hvor ineffektiv blant annet den så kalte hvite biler aksjonen viste seg å være.
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Jx6p8/de-hvite-hjelperne-i-de-hvite-bilene
For å avklare hva den direkte intensjonen er bak opprettelser av fond skal jeg gi et kort og konsist forklaring av det her: De brukes for å påvirke politiske avgjørelser gjennom kommunikasjon med utviklingsbankene, primært Verdensbanken som er den største spilleren.Dette skal langsiktig være fordelaktig for norske interesser internasjonalt. De sentrale punktene som er av høyest prioritet er å øke utviklingseffektiviteten, nytenkende og katalytisk finansiering, økt mobilisering av privat kapital( venture kapital til fondet start-ups.
- den til å finansiere utviklingende kapital av selskapet.
- overføringskapital eller LBO ment å støtte overføring eller salg av virksomheten.
- den Kapital reversering å hjelpe utvinning av et selskap i vanskeligheter.
- Suverene formuefond som tillater en stat å investere overflødig likviditet fra en bestemt aktivitet (eksempel: hydrokarboner)
Kombinert med å bedre resultat og resultatsutviklingen samlet, øremerkede og mindre øremerkede kjernebidrags midler for å påvirke i andre kanaler enn kun verdensbankstyret. Ut over det har man bistand som kanaliseres gjennom multilaterale fond for å støtte myndigheter i de spesifikke landene man jobber inn mot, slik at de få avlastet sine utfordringer best mulig. Og at de med lokal kunnskap rundt best mulig plassering av midlene er med i avgjørelsene som blit tatt. Dette er da for å sikre at pengene når det så kalte bakkenivået effektivt.
I et hav av kritikk er det også et par punkter jeg føler det er viktig å skinne lys på, som Pro Blue fondet som jobber for å bevare og redde havområdet fra forurensing og forsøppling. Et fond hvor Norge er ledende. Samt også Esmap, Fondet for Digital development og Global Health Platform, Dette er alle fond som gjør godt arbeid,men som selv tar kritikk på at de ikke har vært gode nok til å dele arbeidet og resultatene de har fått til. Noe de har gjort til sin prioritet de siste årene, og vil jobbe enda mer målrettet inn mot gjennom sosialemedier.videoer, rapporter og digitaleløsninger fremover.
Et annet viktig aspekt i jaget etter effektivitet er de utallige fondene som jobber kun spesifikt inn mot forskning og utredning. De gjør en svært viktig jobb som ikke viser seg i statistikken enda,men som vil få markant påvirkning på veien videre det neste 10året. Deres langsiktige mål er å utvikle midler som kan bidra til å bekjempe utfordringene vi har i dag rundt menneskelig lidelse og videre eksistens. Eller som regjeringen skriver “midler som treffer bakken i samarbeidslandene”,
1,3 millarder kroner er dagens kjernestøtte til verdensbanken,men med i regningen må man ta med rundt 4 millarder som er øremerket gjennom Fond som Norge bidrar med i. Verdensbank støtten er da 25% ,den har slik tallene viser tidligere ligget rundt 36% tilbake i 2009. De to hoved kompotentene i støtten er bidrag i generelle kapital økninger i IBRD og IFC . Vi Snakker da aksjekapital og statgarantier. Samt også bidrag til IDA International development Association , Dette er fondet for de 74 fattigeste landene på verdensbasis. Det blir spennende å følge med hva som skjer på bistandsfronten de neste 10årene, og forhåpentligvis har vi ikke de samme utfordringene da. Og åpenheten er også forhåpentligvis på et helt annet nivå, noe som er avgjørende etter min mening for å opprettholde en tilitt til myndigheter og andre internasjonele instanser, som er relativt vaklende anno 2022 internasjonalt.
Pr dags dato Er ikke informasjonen rundt fond tilgjenglig for offentligheten da DPC holder kortene tett til brystet . DPC er klientsidene til verdensbanken, som har total oversikt over fondene.
Har lagt ved linker til den totalte rapporten Riksrevisjonen i bunn av innlegget. Dette er svært interessant lesning og burde høyest nødvendig for å få et helhets bildet av Norge sin deltakelse i bistandssystemet. Samt også for å få en forståelse av hvordan systemet er bygd opp.
Det er alltid interessant med forskjellige innfallsvinkler derfor la jeg ved denne videoen hvor bistand diskuteres på en litt annen måte enn man er vandt med fra NRK og Tv2.
https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/dokument-3-4-2021-2022-verdensbanken.pdf
https://www.norad.no/aktuelt/nyheter/2019/bistandsstatistikken-2018/
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Jx6p8/de-hvite-hjelperne-i-de-hvite-bilene