definisjonen av hva et godt forbilde er svært subjektivt,men for å gjøre det interessant kan jeg i det minst prøve å deffinere hva et godt forbilde er for meg ,og hvordan det har forandret seg fra jeg var yngre og frem til i dag. Når jeg var et barn var vell mitt største forbilde tett knyttet opp mot nære interesser som på det tidspunktet var fotball som var en enorm stor del av min hverdag fra jeg var 5år til jeg gikk ut av videregående , David Beckham er nok den første personen jeg husker som jeg satte svært høyt, som på den tiden kun var knyttet opp mot hans fotball talent,men som i ettertid har gjort mye humanitærarbeid og vist en dybde som menneske ,så radaren min var ikke helt fortapt som barn. Til en viss grad så følger noen av de forbildene man danner som barn deg gjennom livet. Idrett er forsatt en stor del av livet mitt og jeg har flere idrettsstjerner jeg ser opp til ,men forbilde horisonten min jevnt over har utvidet seg markant.
Så hva definerer er godt forbilde for meg. Etter min mening er det en forutsetning at personen innehar positive karaktertrekk,men også at man utviser en viss dybde gjennom å ha en allsidig personlighet og en evne til å anerkjenne sine menneskelige sider som kan tolkes både positivt og negativt. Er man ut over det kjent for å levere hva enn man bruker sin tid på med en viss kvalitet er det noe som også settes pris på,da dette ofte viser at man innehar disiplinerte evner i en eller annen form. For min egen del kan det være fra musikken sin verden, politikk, idrett, organisasjonsarbeid, litteratur, kunst,artisteri,forskning eller andre fagfelt hvor man bidrar til samfunnet i en positiv forstand gjennom sitt virke og med sin personlighet.
Kraften av å være et godt eller negativt forbilde kan ha en enorm påvirking på de unge og påvirkelige. Man kan spørre seg om artister som Cardi B er et forbilde som er representabelt for unge jenter, ikke nødvendigvis på grunn av hennes seksualiserte og vulgære stil som har opphav fra hennes bakgrunn som stripper. Men mer i hvordan hun håndterer sin sosiale medier innflytelse som er bygd opp rundt Bad bitch imaget som har vært i vinden de siste årene som er tett knytt opp mot ny feminisme og mysandrist holdninger som det florer av på tiktok og instagram som har høy andel av unge som brukere. Misandrist er motparten til mysogini som er blitt det nye trykkordet. Uten at de fleste virker å ha noen forståelse rundt hva det faktisk betyr, og virker å bruke det som et ord for å avskrive folk som har en annen mening enn dem selv.Da dette blir en helt separat diskusjon skal jeg ikke gå noe dypere inn i det og emner som Woke kulturen, Andrew tate og andre fenomener som har oppstått eller fått ekstra oppmerksomhet grunnet sosiale medier.
I bunnen og grunnen har det alltid vært mennesker med dårlige kvaliteter og gode kvaliteter som er blitt sett på som forbilder gjennom menneske sin historie. Hvordan et menneske blir sett på avhenger alltid av hvem som bedømmer personen, hvilke analytiske ferdigheter man innehar, hvilken informasjon man har tilrådighet og din personlige bakgrunn. Ingen mennesker er perfekte det er en umulig oppgave. Som nevnt tidligere kan det endre seg hvem man ser opp til etter som dine analytiske ferdigheter forbedres , ihvertfall hvis man tar med i betraktningen at man utvikler seg selv og sin horisont etter som man blir eldre. Det er selvsagt ikke så opplagt for alle,men fra et intellektuelt ståsted så er det sannsynlig.
Mitt råd vil være å velge med omhuet da man ofte ender opp med å ta til seg lkhetstrekk visuelt og når det gjelder tankesett. Etter min mening trenger ikke det perfekte ut i fra samfunns forventninger og normer å være det riktige valget,men en viss andel genuinitet og oppriktighet vil alltid ende opp å bli bedre respektert langsiktig. Man kan alltid ha en tendens til å tenke at ting var så mye bedre før,men sannheten er nok vanskelig for mange å svelge når kjente ansikt avsløres som det ene og det andre. Terskelen er lavere enn noen gang for å bli sett på som en kjendis, dette skiller nok da og nå tid. Da man jevnt over måtte ha et visst talent for å bli en kjent person. Mens det i dag er nok å ha vært med på et reality program eller å ha mange følgere på tiktok eller instagram. Det er ikke å si at det ikke fantes folk som var kjent og ble sett opp til for ubegripelige ting,men dåg i en mye mindre skala enn i dag. på den andre siden kanskje man bare aldri hørt om de,mens i dag er man tvunget til å se alle sine bidrag og meninger. kvalitetskontrollen er lav og middelmådighet heies frem.
Så min konklusjon er at standarden må opp igjen,men kravet om at et forbilde vil si at personen må være perfekt på alle mulig måter er ikke det man skal se etter,men at personen er genuin er å forvente og bidrar til en utvikling i riktig retning.
Ut i fra mitt ståsted, vil jeg vel faktisk si en er klart best tjent med å bestrebe seg på å unngå forbilder så godt det går, og istedet gå inn for å følge ens efen smak, formening og indre stemme.. Selvsagt kan det ikke unngås å bli påvirket av det samfunnet en lever i. Problemet er at det har gått langt over styr, med den følge at det svekker- eller i verste fall eliminerer evnen til å vurdere ting på selvstendig grunnlag. Bare den automatikken i at alt som trender er fint, sier jo igrunnen det meste, spør du meg.. 😉