Det er mange måter man kan befinne seg innen kategorien utenfor det gode selskap. men la meg først gi en kort beskrivelse av hva man mener når man bruker benevnelsen det gode selskap. Alle organiserte samfunn har et system heller en mal om du vil som samtlige borgere må komme seg igjennom, og bli verifisert som et medlem av det gode selskap, og en godkjent borger av Norge. Problemet med systemer og maler er at de ikke alltid fungerer like godt i praksis i tråd med virkeligheten av det samfunnet vi lever i.
Er man utenfor arbeidsmarkedet eller en så kalt naver som folk slenger rundt om seg med tung stigma bunnet til det, selv om det er utallige grunner til at man trenger bistand fra Nav, noe mange flere enn vanlig fikk føle på under pandemien, og som enda flere vil få føle på nå som økonomien i verden påvirker også oss her i Nord Europa. Det å havne utenfor kan ha store konsekvenser sosialt, psykisk, fysisk og selvsagt økonomisk. Det snakkes ofte om hvor viktig inkludering er i samfunnet, på arbeidsplassen og i alle andre sosiale arenaer vi har. Statistikken for selvmord er den høyeste den har vært siden 1990. Det er på overtid for at vi går fra å prate om det , til at vi trenger en total mentalitets endring i det norske samfunnet rundt norsk sosial kultur. Ansiktet må opp fra bakken og ut av mobiltelefonen, vi må tørre å utfordre den overforsiktige trangen til å respektere andres personlige intim sone. Vi må tørre å invitere mennesker med som man ikke nødvendigvis har kjent i 10år inn i sin sosiale sirkel. Vi må tørre å si i fra hvis vi ser urett ute i gatene.
Terskelen for å inkludere og gi mennesker en sjanse enten om det gjelder i arbeidsmarkedet, privat eller ute i samfunnet må senkes betraktelig. At ensomheten er av så store proposisjoner som den er i Norge anno 2022 er ikke noe vi kan være forenelig med som nasjon og folk. Vi må slutte å lesse over alt ansvar på institusjoner, myndigheter og andre instanser. Vi må gå i oss selv hver og en , og spør oss hva vi gjør for at Norge skal bli et mer inkluderende land også på en tirsdag , og ikke bare på en lørdag kveld.
jeg startet med å nevne Arbeidsmarkedet og stigma rundt å få økonomisk hjelp eller annen hjelp via nav. men det å havne utenfor det gode selskap kan også innebære å havne i andre kategorier som det er forbundet stigma med som X kriminell, Rusmisbruker , være innen psykiatrien eller andre sosiale kategorier som vi forbinder skam og andre negative følelser.
Innen samtlige av disse nevnte kategoriene er det blitt tatt i bruk isolasjon, fremmedgjøring, skam og forfølgelse i en eller annen form. Vi kan uten tvil se hvor lite frukt det har brakt tilbake til samfunnet ved å velge å ta denne vinklingen i bruk. Samtlige kategorier har høy tilbakefall prosent. Ser man på land som Portugal som hadde en lignende rusmisbruker utfordring som valgte å ta full 360 graders innfallsvinkel , og gikk vekk fra kriminalisering og isolasjon. og heller valgte å inkludere og aktivisere så har de mer eller mindre knust tidligere statistikk til så og si ikke eksisterende, at vi da som sitter på langt bedre ressurser enn Portugal velger å tviholde på disse gamle metodene , og en mer eller mindre fraværende rehabilitering for tidligere kriminelle, høy bruk av isolasjon , noe antall ganger Norge er klaget inn til HAAG domstolen for brudd på menneskerettigheter er både skremmende med tanke på hvor ofte vi har lansert oss som en freds nasjon og en menneskerettighets forkjemper nasjon.
Antall unge gutter som faller utenfor skole og arbeid er også en svært dårlig utvikling, noe som havner i andre rekke til alt fokuset rundt jenter og kvinners kamp, noe som er forståelig ut i fra et 60 talls perspektiv, men ut i fra Norge 2022 tror jeg virkelig ikke vi kan bli stort mer likestilt innen jobb, skole, parforhold og andre arenaer hvor kvinner tidligere har opplevd diskriminering i stor skala historisk sett. Jeg kan personlig ikke huske sist jeg så en artikkel hvor man heiet frem unge menn. Det overdrevne fokuset rundt å gjøre mannen til en ond karakter er virkelig med å bidra til at unge menn i dag bygger et negativt selvbilde, og å skape distanse mellom mann og kvinne, og ikke det motsatte som jeg regner med hele kampen sitt opprinnelige mål var.
Er helt for å rette fokus mot mennesker generelt som viser negativ oppførsel i en eller annen form i samfunnet, det jeg ikke er for er stigmatisering av en gruppe. Det er på tide at det blir sosialt akseptert å heie på menn og gutter igjen. Det vi driver med nå er å skape en mentalitet som skaper utenforskap og negativt selvbilde rundt å være gutt. Man kan spørre seg om ikke noen av disse menneskene som aggressivt fronter mye av dette har sønner som senere skal utvikle seg til å bli funksjonelle menn. Mitt håp og ønske er at det opprettes et visst perspektiv og nyansert blikk, som kan være sunt for fremtidige generasjoner og samfunnet sin videre utvikling.
Hele tanken min ved å ta opp noen av disse perspektivene er så noen frø i tankene våre rundt hvordan hver enkelt person navigerer seg gjennom samfunnet. og viktigst av alt hvordan vi behandler med mennesker. Selv om vi liker å systematisere og kategorisere alt rundt oss og måle alt etter hva som er bra, dårlig for å føle oss bedre. Er det på tide anerkjenne at hvem som helst kan falle utenfor det gode selskap i samfunnet. Hvordan vi prater om visse grupper setter også standarden for hvordan vi håndterer utfordringene, 2 verdenskrig er vell det tydeligste bildet på nettopp det , og er et klart bilde på hvor mye retorikk kan ha å si for den generelle oppfatningen av grupper. Det er selvsagt ytterpunktet, men at vi visker vekk det menneskelige ved enkelte grupper ved måten vi henviser på er et faktum og at behandles deretter innen våre institusjoner og av privat personer. Det er vår felles oppgave å ikke bare snakke om inkludering, men å faktisk skape det gjennom å daglig ta ansvar , hver eneste dag har vi alle muligheten til å vise med menneskelighet gjennom å gi et vennlig ord, et blikk av annerkjennelse, be noen med på noe som du ikke hadde tenkt å be med eller å dele av det man selv har. inkludering burde være alle sin agenda og oppgave.